På flyttefot

For noen av våre aller nærmeste har det lenge vært kjent at vi skal flytte på oss. Tidspunktet er uvisst såvel som hvor vi har tenkt oss hen. Etter hvert vi som vi har nevnt det for andre venner/bekjente har forslagene strømmet på. Alt fra Sandvika, Lørenskog og Lillestrøm til Ensjø, Etterstad og nærmere sentrum. Det er kjempesøtt at folk vil ha oss i deres nabolag. Rett og slett en ære. For det er jo et faktum at hvor enn man flytter vil man ha noen der som man kjenner. Sånn sett er vi svært priveligerte.

For min egen del har jeg bodd i det samme området i hele mitt liv, og etter at vi forlovet oss har det også vært viktig for oss å komme et sted hvor vi begge starter "fresht". Kanskje spesielt for forloveden som har heisa og deisa rundt omkring på Østlandet i flere år. Nå vil vi slå rot. Også vil vi ha noe større, mye større. Helst en snasen 4 roms med stort kjøkken og bad; Leilightens viktigste rom. En liten hake er det at vi begge slettes ikke er glade i å pusse opp. Så noe helt (eller nesten) nytt hadde vært snasent. Svært kresne, men likevel veldig spesifikke i våre "krav"..hehe.



Hjemstedet mitt ble plutselig til et sted jeg fryktet

Høybråten er jo i utgangspunktet et svært fredelig sted, men en episode for drøyt halvannet år siden satte også fart i flytteplanene. På vei hjem fra kino ble nærmest omringet av noen somaliere på en T-banestasjon. De oppførte seg svært truende, og vår redning ble at vi klarte å holde følge med noen som gikk like foran oss. Heldigvis er det ikke langt fra T-banen, men aldri har den turen føltes lengre.Hjertet banka intenst og jeg har sjelden følt meg så utrygg i mitt eget nabolag. Dette var jo det trygge stedet jeg vokste opp i som plutselig har blitt til en plass man frykter. Rett etter dette ble vi faktisk litt redd for å gå mot T-banestasjonen og passa på å skynde meg raskt hjem fra trening. Vi tok omveier fra byen, og aller helst ikke på T-banen via Jernbanetorget. Ille at man må gå til så drastiske tiltak. 

For meg ble dette et vendepunkt, og jeg ble direkte trist og lei meg av denne episoden. Det er og ble et sterkt argument for å komme oss vekk . Veldig leit for jeg har egentlig ikke annet enn gode minner herfra. En enkelt episode forkludra det hele..Og det gjør meg dritforbanna.

Over til noe langt hyggeligere.Vi har satt flyttinga på hold  ihvertfall fram til forloveden har fått seg fast jobb. Enn så lenge kan vi jo drømme om flotte selveierleiligheter i fasjonable strøk. Og fantasere om all den plassen vi kommer til å få til rådighet. Vi har holdt ut på 40 kvadrat i snart to år, og klarer nok å vente litt til.

Til slutt en video som rørte noe ved meg i går. Flott kvinne, med et sterkt budskap!

Ha en super uke!

-S-